søndag 27. oktober 2013

Er gratis bra?


De senere årene er tjenester vi tidligere betalte for blitt "gratis". Når ringte du sist til reisebyrået for å ordne en reise? Eller når var du sist i en bankfilial for å betale regninger?

Det er mange bransjer som har måtte endre og tilpasse seg det digitale samfunnet. I denne prosessen fjernes den gamle inntjeningen og bransjen må flytte fokus til andre deler av sin komeptanse for å tjene penger.

Slik endringer må baseres på kunnskap om hva kundene er villige til å betale for. Itunes er et eksempel på at kundene var villige til å betale for digital musikk. Det samme ser vi ved Spotify og Netflix.

Da er det spennende å se hva som skjer med nyhetsbransjen. Er vi villige til å betale for nyheter?

Aftenposten kommer til å starte med en betaltjeneste på egen nettside. Jeg har selv i flere år abonnert på deres APP-løsning. Reklamefri avis er deilig og jeg sliter virkelig med å lese tradisjonelle aviser nå som jeg har fått en ny vane med å lese innhold som er rensket for annonsering.

Nyheter er blitt gratis på nett mens man fortsatt prøver å selge aviser og andre digitale produkter.



Den delen av nyhetsbilde som er gratis blir sterkt preget av tabloide overskrifter og kunstig dialogjournalistikk. Nyhetene skal vinkles slik at den engasjere leserne. De skal bli involvert. Du skal kommentere, trykke "liker", dele artikler/filmer/bilder, skrive kommentarer eller skrive leserinnlegg.

For å skape denne formen for bidrag bruker journalistene en type dialogjournalistikk som er vag, tendensiøs og i stor grad støtter seg til andres holdninger og uttalelser. Denne journalistikken skaper så et tabloid mediabildet hvor verdier, holdninger og meninger kastes mellom ulike aktører. Arenaen for "kampene" er avisens nettside og alle deres annonsører.

Når leseren skriver kommentarer, leser hverandres kommentarer, deler artikler og faktisk er med på å distribuere innholdet i egne sosiale nettverk. Er det da fortsatt gratis? Eller er vi partnere og ansatte? Leseren gjør faktisk en jobb!

Uredigert og tabloid
I forbindelse med tiltredelsen av de nye statsrådene i den blå/blå regjeringen startet VG en svertekampanje. Basert på digitale spor fra Facebookprofiler og Twittermeldinger skulle utvalgte politikere konfronteres med gamle kommentarer. Sosiale medier var tydelig mål for dette. Bilder av statusfelt og twittermeldinger ble delt av lesere - usensurert.

VG er et mediahus som også har egen TV-kanal - på nett - og gratis.

En ikke navngitt VGjournalist gjør et intervju med statsråden. Fullstendig uredigert og uten å navngi seg selv legges dette ut på nettet. En svært pågående og tendensiøs journalist utsetter statsråden for kreativ retorikk i sin jakt på en fellende uttalelse. Legg spesielt merke til de stadige omfraseringene av spørsmålet om kvinners ansvar for voldtekter.

Dette er gratis, men er det bra?

Journalistikk koster
Dybdejournalistikk koster penger. Derfor har vi en statskanal som NRK, magasiner som Plott og nettsider som Kurer. Her finner vi mindre forflatet journalistikk. Mindre tedensiøse vinklinger og høyere nivå på debatten.

Vi må som forbrukere bli kildekritiske og ikke minst være mer opmerksomme på hvordan media jobber frem sine saker, bruker sine flater og bruker uredigert OG redigert materiale på gratiskanalen internett.

Valgfriheten til å betale er allikevel liten. Den er styrt av de som leverer, men med tjenester som Flattr ser vi ny muligheter. Ved å bruke stukturert micropayment ser vi en svært spennende finansieringsmotor for selvstendige medieprodusenter og digitale tjenesteleverandører.  

Vi har nok ikke sett alt enda :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar