fredag 25. oktober 2013

Programmering og påvirkning


Dette er blogginnlegg 1 i forbindelse med mine studier av Teknologiendring og samfunnsutvikling ved Universitetet i Trondheim.

I forbindelse med Tema 1 og en mengde tanker om algoritmer som styrer våre digitale valgmuligheter vil jeg dele noen tanker knyttet til psykologi:
Psykologiens programmering
På 70-tallet forsket Richard Bandler og John Grinder  på hvordan vi mennesker programmerer oss selv. De kalte sine studier for Nevrolingvistisk programmering (NLP). De mente at vår bruk og tolkning av ord (lingvistikk) påvirker nevrologiske reaksjoner. Bandler og Grinder tegner opp en sammenheng mellom dette og vår egen adferd og opplevelse av denne - både bevisst og ubevisst. Gjennom sitt arbeide med NLP skisserer de ulike strategier og metoder for hvordan man oppdage andres programmering, samt hvordan du kan bruke disse strategier og metoder til å påvirke - elelr som de kaller det omprogrammere -  andres og din egen opplevelse og adferd.
I sitt arbeide studerte de blant annet nøye metodene til psyklogen Milton Erickson og hans bruk av hypnose. Her er et eksempel på NLP-analyse av intervjuteknikker på TVstasjonen Fox.


Digital programmering
I sin bok "Program, or be programmed" snakker Douglas Rushkoff om hvordan vår verden organiseres gjennom programmering. Han hevder at uten forståelse for programmering mister vi vår evne til å avsløre hvordan vi påvirkes. Om du ikke kan å programmere blir du programmert.
Vårt samfunn styres gjennom regler, lover og systemer. På en måten kan vi si at samfunnet er programmert til å fungere slik det er. De som kan reglene og kjenner programmeringen kan ogs påvirke programmet. Dersom du ikke kjenner til eller forstår dette programmet blir du en brikke i programmet.
Skole og programmering
Kodeklubben og Kidsa koder er organisasjoner som tilbyr kunnskap og kompetanse omkring programmering. Både for å beherske datamaskiner, men også for å se en større sammenheng. Her kan du lese hva Kodeklubben tenker omkring sitt tilbud.
Skolen grunnleggende ferdigheter er lese, skrive, uttrykke seg skriftlig og muntlig, regne, samt digitale ferdigheter. Med NLP´s briller blir dette mye "programmering".
Undring 1
Min tanker går i en Distruptive retning: Kan programmering bli den neste ferdigheten i skolen? Om så - forhåpentligvis organisert under kunstestetiske fag og ikke realfag. Kan programmering erstatte flere av de tradisjonelle ferdighetene?
Lære å lære
I Tema 1 av kurset finner vi et intervju med Clayton Christensen. Her forklarer han hva han mener med Distruptive Innovation. Senere i intervjuet forteller om sitt møte med CEO for Intel Andry Grove. Grove ville ha svaret på Intels problemer og ga Christensen 10 minutter. Christensen valgte å ikke gi svaret. Istedet fortalte han Andy Grove om sin teori for HVORDAN Intel kunne tenke. Etter sine 10 minutter oppsummerte Andy Grove Intels situasjon - slik han nå så det - basert på Christensens teori.
Dette imponerte Clayton Christensen så mye at han endret sin egen måte å undervise på. Nå underviser Clayton Christensen HVORDAN man skal tenke - ikke HVA man skal tenke.
Distruptive verden
Enhver forretningsaktør - i alle bransjer - vil gjerne at bransjens problemer skal løses med de løsninger man selv har. Derfor velger man gjerne se de samme problemene - år etter år etter år.
I overgangen til en digitale nettveksbasert tjenesteverden har både banker, bensinstasjoner og bønder erfart at dette ikke fungerer. Kunnskap er avskrivbart på regnskapet. Det betyr at gamle løsninger etterhvert IKKE er løsninger - bare gamle.
At jeg kan sitte  på Kreta en varm høstdag og studerer viser at skole og opplæringssektoren er utsatt for noe Distruptive. Den tradisjonalle tanken om skolen som arena/campus for læring er i endring. Ikke bare endres hvor du lærer, men også HVORDAN du lærer.
Undring 2
Dersom vi programmeres av andre mennesker slik Bandler og Grinder hevder, eller påvirkes av programmer og digitale løsninger slik Rushkoff hevder, trenger vi kunnskap og ferdigheter til å forstå hva som påvirker oss - fordi det gjør oss til den vi er.
Professor Christensen ble utfordret på å løse et problem for Intel på 10 minutter. Han svarte ikke på spørsmålet, mens løste problemet. Kanskje endring av skolen er feil spørsmål. Det er læring vi skal endre, og skolen er kanskje bare en av mange løsninger.
:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar