tirsdag 30. september 2014

Derfor blogger jeg


Jeg har nå blogget aktivt i et år på Blogspot, men gjort noen spede forsøk allerede i 2010. Det ble med forsøkene. Jeg så ikke hensikten ved å skrive tekst på denne måten. Jeg endte opp med å skrive andre steder som www.wowfabrikken.no og www.trommer.no. På disse webportalene fikk jeg lekt meg med det digitale formatet. En frihet som passet meg bedre enn blogg og tekst.

Så hva var feil med blogging?

Høsten 2013 startet jeg opp studier ved både Musikkhøyskolen, HIHM og NTNU. Målet var å levere skriftlige oppgaver så jeg valgte å teste ut litt blogging igjen.

Målet var å fokusert i tilknytning til studiene for så å publisere tanker og meninger knytta til pensum. Ved å blottlegge egne tanker på en "åpen" plattform merket jeg at tankene gikk gjennom noen ekstra filter av sensur og klargjøring.

Jeg ville at både jeg OG leseren skulle forstå hva jeg tenkte. Etterhvert som jeg skrev lærte jeg å bli bedre på å "ferdigtygge" tanker og refleksjoner før jeg la det ut på bloggen. Teksten sto i sentrum og jeg ble tryggere og tryggere.

Da skjønte jeg hva som var feilen ved blogging: For mye tekst!

Digital dannelse
Etterhvert ble jeg oppmerksom på hvordan bruk av bilder i headingen skulle passe med tema for innlegget. Aller helst noe som kunne oppsummere konklusjonen, men samtidig stå i kontrast til tittelen.

Jeg jobbet mer med formuleringer. Begynte å finne sitater. Relevante lenker ble lagt inn. Kildehenvisninger ble aktive lenker og jeg forsket på mer spissede formuleringer for å gjøre lenkene attraktive.

Jeg fant Youtube-filmer som løftet forståelsen. Og noen ganger syns jeg at leseren ble transportert ut på en oppdagelsesferd i bevingede vinklinger og nye oppdagelser :-)

Noen bloggere prøver å gi svar i sine innlegg, men jeg ønsker å belyse spennende spørsmål. Treffe en svakhet i nyhetsbildet. En undring i hverdagen. Uoppklart refleksjon. En motstand. Motsetninger. Et paradoks.

All denne refleksjone og testingen av plattformen Blogg gjorde at jeg ble mer sivilisert på nett. Jeg ble mer seriøs. Ordentlig. Oppdragen og kultivert.

Jeg opplever at blogging rett og slett har tatt meg med på en digital dannelsereise. Jeg jobber aktivt med å danne mit egne digitale selv.

Formatet utvikler et eget "språket"
Jeg har tidligere jobbet som journalist i fagbladet Musikk Praksis. Der skrev jeg anmeldelser av utstyr. Produktomtaler. Tester. Brukerrapporter. Sammenligninger. Nyheter. Og - endelig - intervjuer.

Alle disse ulike artikklene har ulik form, språk og struktur. Det er ulik forventning hos leserne og jeg fikk etterhvert et bevisst forhold til de ulike aktørerene jeg forholdt meg til - eier, produsent, distributør, utvikler, lesergruppe, format (papir), bildebruk osv.

I en blogg utvikles et nytt multimedialt format. Jeg vil si at det utvikles et nytt "språket". Det er den kommunikative konvergenesen i møte mellom tekst, interaktivitet, lyd, bilde, illustrasjoner og film som danner et nytt "språk".

Alt dette er med på å utvikle presisjonen i min kommunikasjon. Konvergenesen mellom de ulike formatene øker treffsikkerheten og ikke minst opplevelsen av innholdet for leser, seere eller lytter.

Menneskelig evolusjon
I boken "Det stor kunstranet" beskriver Bjørn Vassnes hvordan mennesket har brukt et mangfold av metoder for å kommunisere. Mangfoldet inneholder: Bevegelse (håndhilsen og hoderisting), form (kotyme og sosiale koder), lyd (bilhorn og takk-for-maten-rap), volum (hviskende mykt og rungende alvorlig), klang (lys/prippen eller mørk/mandig), rytme (rolig/avslappet eller rask/ivrig), mimikk (microfacial recognition), fakter (fingerspråk eller kroppspråk), artifakter (smykker og ny teknologi), makt (tittel eller foreldrerolle), mentalt (psykopatens eller motivatorens egenskaper), fysisk (omsorg eller vold) osv.

Et mangfold i ferdigheter som har gjort oss mennesker i stand til å kommunisere gjennom ulike ferdigheter som tegning, maling, dans, drama, teater, musikk og sang. Og i dag har vi et  et skolesystem med fokus på skrive, lese, muntlig og regne.

Jeg syns dette begrenser oss og skaper en uheldig avtand mellom kommunikasjonens mangfold og de vektlagte ferdighetene skolen fokuserer på. det blir et gap som jeg er lite fornøyd med. Jeg ser hvorfor det er slik - tekst har jo vært prioritert i flere tusen år - men nå finnes det muligheter som ikke var der før. teknologien har åpnet for en ny tidsalder.

Nå nærmer vi oss min agenda for å blogge:

Estetiske ferdigheter
Når den digitale ferdigheten ble innført i 2006 fikk mange kaffen i halsen. Etter at skolen fikk summet seg ble det et sterkt fokus på verktøyene. Tekstbehandling. Regneark. Powerpoint med grafer og forklarende tekst. Personvern. Åndsverkslov. Rettigheter. Pålogging. Passord. Virus. Hacking.  

Min tanke om dette er:
Lese, skrive og muntlig handler egentlig om den samme ferdigheten - SPRÅK. Å skrive er en ferdighet for å dokumentere tanker. Vi bruker det som skriftspråk.

Burde lydopptak - kall det gjerne podcast eller nettradio - være tilsvarende ferdighet for dokumentasjon av det muntlig?

Burde film være en ferdighet som dokumenterer bevegelse, fakter, mimikk, tale, musikk, sang, samfunn, følelser, metaforer osv.? I bunn og grunn er film en gigantisk konvergens mellom skrive, lese, muntlig +  alle de andre metodene som Vassnes forteller ble ranet.
  • Burde ikke podcast være dokumentasjon på følelser, stemninger, historier, kulturer, kunnskap?
  • Burde ikke foto være dokumentasjon på alt det som står over her?
  • Burde ikke illustrasjoner være dokumentasjon på aøt som står over her?
Dersom digitale ferdigheter ble estetiske ferdigheter kunne Bjørn Vassnes skrive en ny bok. Der kunne han fortelle om hvordan den digitale revolusjonen førte til ett nytt hopp i menneskets evolusjon. Nå er det ikke lenger bare tekst. Det er også foto, lyd og film. Gjennom global distribusjon på internett kan vi publisere og samhandle mye mer presist enn med bare tekst.

Broadcast yourself
YouTube sitt slagord er: Kringkast deg selv.

I dag er YouTube mye mer enn Jackass, dansende katter og syngende hunder. Vi ser et hav av seriøse folk som publiserer svært godt innhold på egne YouTubekanaler. De har lært seg hvordan estetiske ferdigheter utnyttes i kommunikasjon på de digitale arenaene. De tar i bruk alle virkemiddel og klarer på glimrende vis å produsere læringsinnhold som kommuniserer.

En skole som står tungt og trygt i tekstlig tradisjon får et problem. Den skolen er i utakt med måten samfunnet nå kommuniserer på. Og det er ikke nok å tolke innholdet som en konsument. Du må også blir deltager som produsent.

ACE Icebucket challenge er et godt eksempel på hva YouTube kan gjøre mulig. Folk over hele koden kommuniserte ved å bruke film som ferdighet. Både kjente og ukjente bidro, men hvor mange passet på å formidle sakendet gjaldt?

På dette punktet blir Broadcast Yourself et problem. Folk viste frem seg selv med kaldt vann over hodet. Ingen refleksjon over effekten kulden ga på muskulaturen og likheten med de som er rammet av sykdommen. Eller at man skal ta en bøtte kaldt vann over hodet for å tenke klarere.

Den digital epubliseringen kan bli en ego-kultur. Dette ser vi også på rosabloggere. Men heldigvis er det noen som klarer å se igjennom dette.

Fremtiden ligger i bloggformatet
Skriving har vært den viktigste formen for kommunikasjonsform. Enten det skjer i sanntid på en tavle, eller som historisk dokument, eller brev til noen langt borte. Slik har det vært i tusener av år og vil fortsette å være slik, men nå har teknologien innhentet en viktig begrensning. I dag kan alle lære å bruke bilde, lyd og film som dokumentasjonsferdigheter - på lik linje med skriving av tekst.

På høyskolene i Norge vurderes studentene utifra sin skriftlige kommunikasjon. Enten for hånd (skjedde på HIHM juni 2014) eller på data. Derfor fikk ikke jeg levere film for å beskrive Flipped Classroom som metode på Norges Musikkhøyskole. Jeg fikk heller ikke bruke lyd eller foto. Jeg kunne får bruke illustrasjoner - som kildehenvisning med illustrasjonen bak i dokumentet. Det var ikke lov med QR-koder i oppgavene, men linker kunne brukes dersom de var skrevet som tekst (slik: http://lagethune.blogspot.co.uk/2014/09/rap-som-lring.html). Digitale funksjoner hvor aktive lenker ligger inne i teksten - slik som denne - kunne heller ikke godtas.

Når høyskolesystemene - som utdanner den voksne delen av befolkningen - vektlegger tekst så mye får vi et dilemma. Derfor mener jeg at all oppmerksomheten rundt MOOC`s er viktig. MOOC´s viser at læringsprosesser kan gjennomføres på digitale plattformer. Effekten av MOOC´s er derfor med på å bane vei for aksept av multimedie innhold i f.eks. oppgaveinnleveringer ved skoler i Norge.

Jeg tror vi er på vei mot et bedre samfunn hvor kommunikasjon kan skje på ulike måter gjennom digitale plattformer. Det er grunnen til at jeg - i tillegg til å ta kurset "smart læring" og IKT for lærere - også studerer Multimedie Journalistikk i Bergen. Jeg vil både forstå hvordan dette henger sammen og skaffe meg ferdighetene.    

Tenk om en masteroppgave kan leveres som et MOOC? Jeg venter på fremtiden og mens jeg venter - blogger jeg videre - fordi det er en viktig digital ferdighet!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Google streetview inside

Hvordan ser det ut i Hamar? Det er mange som benytter Google streetview når de skal ut på reise. Google har oppdaterte bilder fra nesten all...