torsdag 5. februar 2015

WOWmodellen

WOWmodellen er en videreutviklet modell som viser prosessen fra du møter teknologi, får til indiduelle integrering og ender opp med at alle jobber smartere. 
Noen ganger må man ta et skritt videre. Og noen ganger er det et skritt ingen andre har tatt. Du må gå alene. Nå gjør jeg det og årsaken er en modell: WOWmodellen.

Jeg har siden 2011 brukt SAMR-modellen til å vurdere ulike digitale tjenester, verktøy og didaktisk bruk av slike. Modellen ble utviklet av Dr. Ruben Puentedura. Den var god å ha, men etterhvert som jeg utviklet min egen refleksjon rundt digitale problemstillinger ble den mangelfull.

Raskt: 
Slik ser Rubens modell ut: 


Det er fire nivåer og de kan forstås på denne måten:
1 (rød): Erstatning - eller strøm på eksisterende metode. Type e-bok som kun har tekst og bilde slik som i bokversjonen.


2 (orange): Direkte kopi av boken, men med noen tilleggsfunksjoner som f.eks. lyd eller en film. 

3 (blå): Modification er nivå tre og her mener Ruben det skjer noe nytt. Her er det snakk om at man leser eller opplever på en ny måte. F.eks. at det er lagt inn kommentarer fra andre lesere i boken som du får tilgang på. Det kan være at du produserer kommentarer og dette blir en del av kollektiv lesing. 


4 (grønn): Redfinisjon betyr ulike teknologier som som smelter inn i eksisterende verktøy og skaper nye muligheter. Tenk deg en redefinisjon på "digital bok". Da kan du oppdage at forfatteren oppdaterer boken - noe som kan være aktuelt for fagbøker f.eks. historiebøker (Aftenpostens appavis oppdateres kontinuerlig). 


En anne løsning kan være at du leser Da Vinci koden på nettbrettet ditt mens du er i Paris. Plutselig viser det seg at GPS´en i ditt nettbrett er skrudd på og din posisjon åpner opp nye sider og kapittel i boken. Der finner leseren kommentarer fra Dan Brown om hans arbeide med boken. Dette skjer kun fordi du leser boken på det stedet hvor handlingen utspiller seg. Det kan også dukke opp nye koder som du kan løse på stedet - eller at du møter andre lesere på samme sted - i sanntid - og dere får en gruppeoppgave, samt lunsj. Eller en rabattkupong på en restaurant i nærheten.  

Svakheter

SAMR-modellen har fire nivår og beskriver hvordan en teknologi skaper opplevelse og læring - i relasjon til utgangspunktet - uten denne teknologien. 

Jeg har jobbet med dette i flere år nå og finner fire svakheter.
1: SAMR-modellen er en modell for de som allerede er igang med å bruke teknologi
2: Dr. Ruben setter en grense for hvor han mener det skjer noe interessant (før redefinition). Jeg er uenig i dette.  
3: Modellen er fokusert på teknologi og verktøy - ikke på lærerens bruk av teknologi, verktøy og tjenester i undervisning, samt teknologitrygghet.

For meg blir dette tre problemer.

Når jeg kjøre implementeringsprosesser av teknologi møter jeg flere deltagere som ikke selv har valgt den teknologien de har fått. Da har de en blandet motivasjon. Å bli målt i Rubens modell med uklar motivasjon blir for komplisert og alt for svulstig. Jeg mener at en slik modell også må beskrive veien frem til teknologien. 

Ruben mener det er interessant først halvveis gjennom hans model. Det er feil. Ruben har fokus på appen - selve teknologien og ikke pedagogens bruk av apper og teknologi. I det øyeblikket en lærer erstatter eksisterende metode og flytter det over på et nettbrett skjer det uttrolig mye spennende. Man bevisstgjør seg eksisterende praksis. Flytter det over og sitter med høyteknologisk erstattning for boken. Her er mulighetene snublende nær og det er muligheter produktivitet og konsumering på helt nye steder.

Modellen bærer også veldig preg av å være fokusert på verktøyenes egenart og utnyttelse av teknologien i nettbrettet/mobilen. Det er for lite fokus på lærerens forståelse av teknologi og hvordan dette skal skape læring for eleven.

Derfor har jeg utviklet min egen modell. Siden målet for alt er å få følelen av WOW!!!! har jeg valgt å kalle denne modellen for: WOWmodellen.

Lærere formidler fag. De har derfor god forståelse for de fagene de formidler. Dersom lærere skal endre måten de formilder på må det være erfart kunnskap om læringsprosesser.

Jeg er overbevist om at lærere lærer bort best når de selv vet hva eleven skal oppleve - WOW! Da kan ikke en implementeringsmodell inneholde fokus på elevens opplevelse. Den må være fokusert på lærerens opplevelse.

WOWmodellen gjør nettopp det.

Kort forklart
Modellen er grunnleggende fokusert på lærerens utvikling og lærerens gjennomføring av jobben. Jeg har redefinert mye av SAMR-modellens øvre nivåer. Jeg har lagt til to grunnleggende introduksjonsnivåer. Det er også fokus på ditt behov som individuell bruker og som en del av et kollegium. Jeg har også gitt læreren noen hvileskjær gjennom modellen. Det er en ansvarsfordeling på hvem som bestemmer i denne prosessen. Det er noen jeg har utelatt: Globalt perspektiv. Årsaken til det er: kan du samarbeid digitalt med kollegaen i naborommet skjønner du at han kan sitte i Afrika og gjøre det samme. Finner du dine kolleger gjennom teknologi kan du samarbeide med hvem du vil i hele verden, men du er alltid lokal. 

Lang forklaring
Det må jo en lengre forklaring til. Så her har jeg gått igjennom alle de seks punktene i modellen og beskrevet litt av scenaroiene innnfor hver av disse. Håper dere kjenne dere igjen og ser nytten av denne modellen. Det er bare å t akontakt dersom du lurer på noe, eler vil tilføye noe.  

1: Nysgjerrig/ vite om. 
Dette er modellene første nivå. Før dette ante du ingen ting. Fred og ingen fare. SÅ: På en eller annen måte får du høre om noe som er annerledes. Det har med teknologi å gjøre, en app, en tjeneste. Du begynner å orientere deg og får vite mer. Enten gjennom internett, venner, kollega eller media. Denne informasjonen skaffer u deg selv, eller blir dyttet på deg.

Det kan være kurs med meg gjennom arbeidstaker. Eller at du finner en artikkeln. Leser om skolen ie dnring og diskusjoner i Aftenposten eller Facebook. Noen har sett video med Sir Ken Robinson og andre har fått høre om Smart Læring og Arne Krokan.

Dette er nivå 1: Nysgjerrig/ vite om 

2: Systemvurdering/anskaffelse. 
Noe av dette nye som du orientere deg i har sine løsninger. Så du begynner å orientere deg i forhold til løsninger. Hvilke valgmuligheter har du? Laptop? Nettbrett? Android? Surface? iPad?

Noen ganger er det ikke den enkelte som tar dette valget. Det kan bli organisasjonen som velger for deg. Derfor er det to løsninger:
A: De kjøper inn noe som du skal benytte (Bærum anslaferr iPad til alle i skolen)
B: De forbyr en tilbyder (Oslo kommune forbyr Appleprodukter på sine skoler) 

Akkurat dette nivået er viktig i forhold til videre motivasjon. Noen brukere jeg treffer på kurs har f.eks. blitt pålagt visse restriksjoner i sin bruk. Det være seg nettilgang. Simkort i nettbrettet eller forbud mot bruk av YouTube på det kommunale nettverket (ikke pga. innhold, men f.eks. båndbredden på skolen WLAN).

Dette må den enkelte forholde seg til, men tross alt: Noe interresant skjer

Det er nemlig etter at nivå 1 og 2 er konkludert at noe virkelige interresant kommer til å skje. Enten du vil eller ei sitter du der med teknologi som har nye muligheter. Du har kanskje valgt det selv? Eller så har andre valgt for deg! Men nå skal du orientere deg.

3: Orientering/ta i bruk
For å komme i gang med en ny teknologi (enhver hardware dings er en samling av mange teknologier) trengs verktøy og tilgang på digitale tjenester. Det kan være eposten din, youtube, Apple ID, Office 365, Spotify, Soundcloud osv.  

For å oppnå digital arbeidsflyt trengs kompetanseheving av de som jobber ved skolen. En bevisst implementeringsprosesser som involverer både forståelse, ferdigheter og holdninger til det digitale. 

I alle slike prosesser fokuserer jeg på å kopiere eksisterende metoder. Den digitale arbeidsflyten du allerede har skal nå flyuttes over til den nye enheten. 

Ved å bevisstgjøre deg HVORDAN du selv jobber lærer du deg selv å kjenne. Ved å kopiere over slike metode til nye digitale enheter lærer du deg den nye å kjenne.

Når du har tatt den i bruk vil du oppdage at den nye er raskere, mer tilgjengelig, lengre batteritid, smartere og har langt flere muligheter. Du er i gang. Gi det litt tid - dersom rammebetingelesen er tilsted - vil du oppnå nivå 4...! 

4: Individuell integrering
Når du begyner å finne din digitale arbeidsflyt vil du oppdage noen nye funksjoner og muligheter som ikke var der før. Kanskje du har digitalisert pensum? Synkronisert favorittmusikken? Funnet noen relevante fagapper? Når du bruker dette daglig vil du gradvis oppleve at den nye teknologien blir en intergrert del av din egen praksis. 

Om vi ser oss litt tilbake i tid vil vi klare å se at det tar tid å ta i bruk kopimaskin, fax, MP3spiller, streamingtjenester (Spotify), leie film på nett (Netflix) eller kvitte seg med fasttelefonen hjemme. Men når du har tatt det i bruk skjønner du nesten ikke hvordan det fungerte uten. 

Når du har fått et naturlig forhold til å bruke teknologien har det skjedd noe viktig: Du har endret praksis. 

Nå jobber du mobilt og fått en digital arbeidsflyt. Når du jobber smidig og smart kan du være fornøyd. Du har gjort en solid og bra jobb. Du har oppnådd det jeg kaller for individuell integrering av teknologi. 

5: Videreutvikling/reorientering
Når du så har kopiert metode og fått en individuell integrering av teknologien i din egen praksis kan det hende noe nytt. Det kan hende du rett og slett begynner å oppdage nye virkemiddel, effekter, metoder og funksjoner.

Det kan være GPS´funksjonaliteten, skytjenester, samskrivingsfunksjoner, lydproduskjon, film osv.

Alt dette kaller Ruben for reorientering. Du finner nye retninger som IKKE er kopi av noe du har gjort før. Det er videreutvikling. Du ser noe, prøver det, tester det, tilpasser det og utvikler deg i møte med nye løsninger. Du lærer av kolleger, snapper opp nye tips på nettet og utvikler gradvis et personlige læringsnettverk (PLN).

I denne prosessen oppdager du Twitter og benytter Flipboard. Scoop.it er også en bra tjenste for å finne ny kunnskap. 

Denne nyorienteringen fører til læring og forskning i egen praksis. Ikke bare telnologien fasinerer deg, men du oppdager også hvordan didaktikken endres. Du organiserer undervisningen på nye måter.

Det er blant annet mange som begynner med omvendt undervisning (flipped classroom). Det er også mange som begynner med Web 2.0 løsninger.

Samskriving. Du legger dokumenter i skyen. Lager spillelister i YouTube. Deler digitale resuser med elever og studenter. Du orientere deg mer mot å produsere innhold. Du utvider ditt PLN til å bli globalt og deltar kanskje på konferanser og seminarer i Norge (NKUL) og kanskje England (BETT).

Alt dette er med på å gi trinn 5 sin kraft. Teknologien har kommet inn i hodet ditt og er med på å endre ditt syn på din egen rolle som pedagog.

Du er blitt en ildsjel 

6: Kollektiv integrering
Når enkeltpersoner gjør fremgang og endrer egen praksis blir de foregangskolleger og spydspisser i endringsprosessen. Slike ildsjeler kan risikere mye motstand i møte med kommunale, nasjonale og bedriftsmessige systemer. Men når alt dette er blitt borte betyr det bare at det har gått en god stund.

Det ultimate nivået er rett og slett at de ikke lenger er alene. Alle er med. Teknologien (det nye) er kollektivt integrert og man har fått en endring av organisasjonens teknologibruk, arbeidsprosesser og metoder.

Eksempler på dette er mobiltelefonen. Før måtte folk jobbe der telefonen kom ut av veggen. Med mobiltelefoner kunne folk jobbe der de ville. Dette endret premissene for fast kontortid og vi fikk en endring av hvordan manges arbeidshverdag kunne planlegges og administreres. Tenologi gjorde dette mulig. 

Når man oppnår en kollektiv intergrering skjer tranformsjon av store organisasjoner og man endrer grunnleggende funksjoner for virksomheten. Disse nivåene kan i mange tilfeller inneholde endring av arbeidsoppgaver, arbeidssted, budsjettkrav og måloppnåelse. Men det kan også innebærer oppsigelser og andre strukturelle endringer (billettsalg på bussen forsvant med Ruter-appen og produksjonsroboter i industrien fjerener fortsatt arbeidsplasser).     

7: Forskning og utvikling
Selv om jeg slutter modellen min på nivå seks vet jeg det er et nivå til. De som driver med innovasjon og forskning på bruk og anvendelse av teknologi ligger over nivå 6. Utviklingsteamene hos Apple på dette nivået når de skal utvikle f.eks. iPhone, iPad og iWatch. Google´s utvikling av sin søketjeneste, mailsystem, karttjeneste og selvkjørende bil endrer andres måte å jobbe på. Det er imponerende og ligger på et nivå 7.

Så om du har evnen til å se nye løsninger som ikke finnes, men oppdager potensialet så fort de dukker opp vil jeg si du er på nivå 7 i en utvidet WOWmodell.

Om du er der, håper jeg du tar kontakt med meg. Dette er et nivå hvor jeg elsker å filosofere, reflekter, konkretisere og leke. ta ed deg vin, jeg ordner mat og vi kjører på med en fremtidskveld: Hva om...? Tenk hvis....? Tror du at...? Hadde bare...? osv.


Slik ser WOWmodellen ut når jeg setter på forklaringer og legger inn den grønnestrek for fruktbarhet. Bra dette nivåe kan det virkelig begnne å gro. Min jobb er å vanne :-) 
Konsekvensen
Jeg bruker min WOWmodell ved all integrering av iPad, Surface, Smartboard, kopimaskier, 3d-printing, Androidbrett, smarttelefoner osv.

Modellen gjør det mulig for meg å plassere alle brukere i prosessen slik at de kjenner seg igjen. De plassere seg på rett sted i endringsprosessen og ser klart de ulike måle som ligger foran dem.

Som leder er dette gull verdt. En rask analyse av de ansatte gjør at lederen ser behovene og kan legge tilrette akkurat det som trengs.

Hvert nye nivå er et mål i seg selv. Og når god ledelse og tid jobber lenge nok sammen med de ansatte vil man nå frem til individuell og kollektiv integrering.

Kollektiv integrering er dynamisk
En kollektiv integrering må sees i forhold til brukergrupperinger og kontekster. Her er noen eksempler:

  • Egen familie (alle i min familie bruker nå Facetime i kommunikasjonen). 
  • Med studenter (alle min studenter bruker Facebook). 
  • Med kolleger (alle bruker epost gjennom Google). 
  • Hele samfunnet nå har fått mobiltelefoner. 

Aldersbestemt
Vi kan se kollektive integreringr som fungerer aldersbestemt. Nå som bedrifter og alle voksne er på Facebook finner de yngre generasjoner frem til Snapchat og Instagram. Disse to nye tjenestene er nå blitt kollektivt integrert i deres daglige liv. 

Geografisk
Så har vi ekvivalente tjenester, men ulike eiere som opererer i ulike deler av verden. I Kina bruker man ikke Facebook men en tjeneste som heter Renren. Denne er kollektivt intergrert på samme måte som at eBay ikke helt får det til. Kineserne bruker nemlg Alibaba (hvor Yahoo er aksjonær).

Kulturelt
Noen aksepterer f.eks. ikke at iPhone koster så mye mer enn SMart telefoner med Android. Derfor velger man en teknolgi utifra ideologiske årsaker.

Økonomisk
Penger kan være en viktig faktor i valg av teknologi.

Politisk
i Norge har vi datalagringsregulativet. Dette setter begrensninger for hvilke skytjenester man kan bruke i offentlig virksomhet (skole). Derfor blir det Jotta cloud emd lagring i Norge og ikke Google Disk som har ubestemt lagringssted.

Man har også politiske styringsfaktorer som griper inn i læringen. Dersom kommunenn har kjøpt inn lisenser på Office 365 blir valget Microsoft verktøy med SkyDrive som lagringsplass.

Det kan osgå ende opp med It´s Learning eller Frontier som læringsportal selv om Google er gratis og potensielt mye bedre på mange områder.

Den kollektve integreringen kan derfor tres nedover hodet på noen brukere og man kan miste noe av motivasjonen fra nivå 2.

Jeg vil bare minne om at selv om en løsning kan være uønsket, vil den faktisk - alikevel - gi stor bruker opplevelse bare fordi den er kollektiv integrert. Ved at alle bruker It´s Learning skjer det faktisk noe kolektivt nytt. Man er enige om noe og kan bruke det til det det er bra til.   

Hva skjer når målet er nådd? 
Når en teknologi, et verktøy eller en tjeneste er kollektivt integrert skjer noe kjedelig. Man tar den for gitt. Du glemmer den. Slutter å verdsette dens eksisten. Bare benytter av den.

Så faller prisene. Varene blir rimeligere. Folk mister jobber. Man begynner reorientere seg og plutselig får du høre om noe nytt. Så starter det hele på nytt igjen.

Men det viktig å merke seg en ting. Nytt på nettbrett gjør ikke nettbrettet utdatert. Det nye dukker opp inne på nettbrette i form av software og bruker opplevelse.

På samme måte som at biler ble kollektivt integrert i Norge gjennom 70-tallet har ikke bilene endret seg så mye. Det som derimot har endret seg er kollektivtrafikktibudet og bosituasjonen for flere og fler. Man bor i byer og tilbudet er stort. Da slutter man å se behov for å eie egen bil. Vips endres rammebetingelsene for bileie og man går over til kollektive leieløsninger som Bilkollektivet i Oslo.

Vi ser også at Tesla endrer forventningene til nye biler. Nå må alle komme med miljøvenlige elbiler og prisene presses ned.

Hvor dette ender er vanskelig å si, men så fort det dukker opp en ny teknologi vil WOWmodellen være den metoden vi kommer til å anvende i tilnærmingen. 

Takk til Dr. Ruben Puentedora for inspirasjon til WOWmodellen og denne artiklen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar